hvorfor?

er et evig sprsml. det kommer aldri noe svar, bare hva man tror. det skulle ikke skje, ikke n, men det skjedde. hvorfor? jeg tror ikke jeg helt har oppfattet hva som har skjedd, samtidig som jeg har reagert. hjertet vil ikke innse det, selvom ynene har sett det. helt uventet p en lrdagsmorgen vekket stefaren min meg, satte seg ned p sengen og sa at mamma hadde dratt til gjvik. jeg visste med en gang hva det var. det var for tidlig til reagere, trene kom ikke. bestefar var funnet dd i senga, gjenopplivningsforsket var blitt gjenomfrt av onkel. ingenting hadde skjedd. rundt ti-elleve tiden ankom jeg, stefaren og stelillebroren min gjvik. da kom flelsene. trene sprengte p og jeg klarte ikke stoppe. da jeg s han blek og kald liggene i senga, ble det verre.

tankene ligger p den dagen jeg sist s han. jeg gav han ikke en klem for jeg var forskjlet og ville ikke forverre situsjonen. det eneste jeg tenkte p i bilen til gjvik var at jeg ikke hadde ftt sagt hade. ikke en eneste klem.
da jeg kom til gjvik ville jeg ikke ta p han. bare se. men etterhvert, da begravelsesmennen kom og skulle ta han med seg, bestemte jeg meg for gi han en siste hadeklem. det var godt, men samtidig rart. han var liksom ikke der. bare kroppen. men jeg fikk sagt hade, noe jeg er glad jeg fikk.

kvelden fr, fredag, ringte mamma til bestefar. alt var bra og han virket helt fin. det var et sjokk hre nyheten morgenen etter. tankene var overalt. diagnosen kreft var noe vi trodde var et utgtt ord siden han var p bedringens vei. jeg er fortsatt litt usikker p hva som var galt, men noe var det. mye spilte inn og legen sa at hvis han ikke dde i gr, ville han ftt det vondt en stund fremover. ordene mine sier at han har det godt n, men hjertet fler noe annet. hvorfor?

jeg vil grte og grte og bare slutte tenke. det verste er tenke og prate om det. alle sier det er mye bedre nr an fr pratet om det og grtt ut alt, men for meg er det omvendt. hvis jeg snakker, hikster jeg og trene kommer i elver. bare tanken ved det som har skjedd gjr at jeg grter. mamma sier jeg har det fra henne, reagere p en annen mte og tenke mye p det. noen ganger er det godt sitte alene og bare la alt komme. all frustrasjon, flelser og tanker.
denne uka som kommer, kommer nok til bli verst. jeg gruer meg og tenker mye p begravelsen. det kommer til bli sterkt. jeg har vrt igjennom det fr og vet hva som kommer til skje..



hvil i fred ♥ savner deg

2 kommentarer

Maren

24.okt.2010 kl.22:46

s trist, Renie. Kondolerer :(

el1nsverden

25.okt.2010 kl.08:23

Jeg hper det gr bra med deg! ♥♥

Skriv en ny kommentar

Renie

Renie

16, Ringsaker

kontakt meg: reniie_93@hotmail.com :-)

Kategorier

Arkiv

hits